Lånemuligheten er i dag mange, og som regel har bankene en rekke produkter som er spesialtilpasset spesifikke formål. Forskjellene er verdt å få med seg, både fordi ikke alle er kvalifiserte til å få alle typer lån, og fordi betingelsene og kostnadene kan være veldig forskjellige.

Forbrukslån kan brukes til alt

Kongen blant lån når det gjelder fleksibilitet, er forbrukslån. Et lån til forbruk er også noe som kan skaffes til veie ganske mye raskere enn mange andre typer finansiering. Men, disse lånene er også dyrere enn for eksempel boliglån og de fleste billån. Det igjen henger sammen med at dette er blant de få lånemulighetene der banken ikke tar pant i noe du eier, i tilfelle du ikke betaler tilbake.

Mens andre lån ofte er knyttet til spesifikke investeringer, kan et forbrukslån brukes til alt så lenge formålet ikke bryter norsk lovverk på noe vis. Banken legger seg ikke opp i bruken, selv om du i noen søknadsskjema bes om å oppgi formålet for lånet. Dette har med loven om hvitvasking av penger å gjøre, og er kun en formalitet. Du bryter ingen regler ved å oppgi at du skal pusse opp leiligheten for pengene, for deretter å bruke pengene på noe annet.

Brukskreditt gir deg penger i bakhand

En brukskreditt er ganske lik forbrukslån når det gjelder krav til søkeren, og det at pengene kan brukes til hva som helst. Beregningen av rentebetingelsene foregår normalt på samme vis også, der du får bedre renter jo høyere kredittscore du har. Fordelen med en slik kreditt er at du ikke betaler renter på ubenyttet kreditt, i tillegg til at den ikke har noen ramme når det gjelder tilbakebetaling. For eksempel har Komplett Bank en brukskreditt der minstekravet til tilbakebetaling er påløpte månedlige renter, samt eventuelt innbetalingsgebyr.

Det at rentene ikke løper på ubenyttet kreditt, har gjort denne typen lån attraktivt for personer som bekymrer seg for utgifter de ikke regnet med, og for de som ikke helt vet hva en investering vil koste. Om du for eksempel trenger penger til en reise, vil det bli surt om du låner for lite, og dermed får reisen spolert eller noe slikt. Med en brukskreditt står du friere, uten at det trenger koste ekstra. Brukskreditter har også den fordelen at de kan fornyes enklere, enn det å måtte søke om et nytt lån på vanlig vis. På sett og vis er en brukskreditt et løpende lån som fornyes hver gang du foretar en nedbetaling.

Kredittkort er det dyreste lånet

Strengt tatt kan man kalle kreditten i et kredittkort for en lånemulighet, men denne kan fort bli svært dyr. Om du kun bruker kortet til kjøp av varer og tjenester, har du mellom 45 og 52 dager på deg til å gjøre opp kreditten, før rentene begynner å løpe. Bruker du kortet til uttak av penger, løper rentene fra første dag. Etter denne perioden, er rentene som regel mye høyere enn for de fleste andre lånetyper.

Kredittkort er nyttige så lenge de brukes smart. Det vil si at man unngår å ta ut kontanter med de, og betaler brukt kreditt i tide for å unngå renter. Dermed får man et sikkert betalingsmiddel som gir uslåelig forbrukerbeskyttelse, økt klagemulighet for feil og mangler, samt unike rabatter og fordeler, alt ettersom hvilket kort man velger. Et godt kredittkort er spesielt nyttig når man er på reise utenlands. I tillegg til de fordelene som er nevnt, har man da også en enkel tilgang til nødpenger om man skulle trenge dette.

Boliglån og lån til eiendom

Når du tar opp et boliglån forutsetter banken at lånet brukes til den boligen du kjøper. Du kan for eksempel ikke søke om boliglån for å kjøpe deg bil. Årsaken er at banken må ha en form for garanti for at de får tilbake pengene de låner deg, og det sikrer de ved å ta pant i boligen. Bankens sikkerhet er også en faktor i det at du ikke får låne 100% av markedsverdien til en bolig, slik at banken har et slingringsmonn i forhold til svingninger i boligprisene, dersom boligen skulle bli tvangssolgt for å dekke gjelden.

Kravene til egenkapital til bolig fastsettes av myndighetene, og per i dag er kravet at du må stille med minimum 15% av boligens verdi. Bankene har med andre ord ikke anledning til å låne deg hele beløpet. Egenkapitalen kan skaffes gjennom sparing, der BSU er den mest gunstige ordningen. Flere som ikke har nok oppsparte midler, tar opp andre lån til egenkapital, også forbrukslån. Merk at bankene tar hensyn til din øvrige gjeld, slik at om du har et stort forbrukslån, vil summen du kan få i boliglån bli redusert.

Forskjellige billån

Antallet tilbydere av billån er svært høyt. Det finnes selskap som spesialiserer seg på kun denne låneformen, du kan få billån i nesten enhver sparebank, mange forretningsbanker finansierer også bilkjøp og så videre. Det er heller ikke noe i veien for å kjøpe rimelige biler med både kredittkort og forbrukslån, men disse blir som regel en dyrere løsning.

Biler er formuesobjekt som det er relativt enkelt å omsette, og derfor er det vanlig å få billån med pant i bilen du kjøper. dette gir banken sikkerhet, og du får dermed langt bedre rentebetingelser enn for usikrede lån. Selv om banken normalt ikke stiller krav til egenkapital (dette avhenger av kjøpesummen for bilen), vil du som regel få bedre renter dersom du har en god porsjon egenkapital.

Krav for å få lån

Nesten uansett hvilket lån eller kreditt du søker om, krever banken at du ikke har betalingsanmerkninger. Unntaket her er lån til refinansiering, så lenge du kan stille med enten sikkerhet i form av pant i bolig, eller med kausjonist. Dernest krever noen lån at du har egenkapital alt ettersom hva det er du investerer i. Størrelsen varierer, men grovt sett er det slik at jo mer du har i egenkapital, desto bedre blir rentebetingelsene dine. For å betjene et lån krever bankene også at du har fast inntekt. Herunder kommer også inntekt fra hobbyvirksomhet, trygd, skattefrie utleieinntekter med mer. Jo høyere inntekt du kan dokumentere, desto mer vil bankene være villige til å låne deg. Men, dette avstemmes også i forhold til hvor mye gjeld du har.

Mer om forskjellige typer lån:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2008/11/19/77865/typer-lan-hva-skal-du-velge